Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 4 av 4 sitater

Det går over til slutt, sier han.
Det er så lenge til, sier jenta.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

HAN BEGYNNER Å kjøre tilbake til sommerhuset og innbiller seg at veiene utover har snakket med hverandre mens han var i byen. Snakket om ham. Stukket de asfalterte hodene sine sammen og hvisket og sladret og fnist. Og nå later de som ingenting. Setter opp blanke ansikt og sier: Å, er det deg? Trodde ikke vi skulle se deg igjen på en stund.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Fjellene på hver sin side av vannet – som egentlig er en fjord, har han fått vite, men ikke helt gått med på ennå, skal ikke fjorden være forbundet med havet? en av dens tentakler, så å si? – er verken mektige eller eiendommelige eller hemmelighetsfulle eller et hvilket som helst annet adjektiv i den familien, ord han er vant til å finne brukt om fjell i litteraturen og reiselitteraturen, de er heller beskjedne, liksom tilbaketrukket, som om de sier til resten av verden: Gå først, dere, så venter vi her.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Den lille jenta ser opp på skyene og lyset som skyter gjennom her og der. Som pustehull i en presang, tenker hun. Hvis hele verden var en levende presang fra en Gud til en annen, så trenger vi pustehull for ikke å dø innen den andre guden har fått pakket opp.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Martine GulbrandsenBookThiefIngunn SThereseBeathe SolbergTor Arne DahlIngunn ØvrebøReadninggirl20Lene AndresenMari Nordø LommelunsiljehusmorCathrine MogenHilde H  HelsethJulie StensethErlend Risvik PaulsenErikGVTine SundalLailaBenedikteIngeborg GGunillakntschjrldIngrid Urdal StøleReidun SvensliDaffy EnglundMartinenMarteTrond ØvergårdIngrid BrunClarityHeidiLibraritas vHegeHildeÅsmund ÅdnøyTatiana Wesserlingingar hJulie Emilie Fredrikke Nygaard LangbråthenBent