Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Av alle fortellinger som er skapt for å rettferdiggjøre kapitalismen, er ingen bedre og mer effektiv enn den som postulerer at de som tjener mest, er de som fortjener det: de mest intelligente, de flittigste, de mest standhaftige. Den som tjener penger, har også gjort seg fortjent til det - meritokratiet rettferdiggjør enhver forskjell.
Å kaste søppel er en maktdemonstrasjon. Makten til å kvitte seg med goder som andre trenger; makten til å vite at andre vil sørge for å få det til å forsvinne. Makten til å besitte er tilfredsstillende, men aldri mer enn makten til å gjøre seg av med noe: Makten til ikke å trenge det man har.
Et klargjørende øyeblikk i konkurransen mellom klassene: Jo flere rike det er som spiser kjøtt, desto flere fattige spiser ikke.
At vi er så mange som spiser mat hver dag, er et mirakel; at så mange av oss ikke gjør det, er en forbrytelse.
Sult er par excellence de andres problem. Det berører oss aldri direkte. Vi er opptatt av økosystemet, seksuelle rettigheter, ytringsfriheten, fred i Midtøsten . Hvorfor skulle vi bry oss. Og på vegne av hvilken ide, hvilket prinsipp, hvilken smerte, hvilken moral.
Sult er det ondet som flest mennesker rammes av - nest etter døden, som rammer nesten alle. Og det er følgelig den som dreper flest - ja, etterpå.
Tusener på tusener av fallitter. I verden - i denne verden - dør 25 000 mennesker av sulterelaterte årsaker hver dag. Hvis du, leser, tar deg bryet med å lese denne boken, hvis den interesserer deg og du leser den på - la oss si - åtte timer, vil rundt regnet 8000 mennesker ha sultet i hjel i løpet av denne tiden. Hvis du velger å ikke lese den, vil disse menneskene dø like fullt. Du vil sannsynligvis foretrekke å ikke lese denne boken. Jeg ville kanskje ha gjort det samme. det er vanligvis best å ikke vite hvem de er, eller hvordan eller hvorfor. (Men du har lest dette korte avsnittet på et halvt minutt. Vit at i løpet av denne tiden har bare åtte eller ti mennesker sultet i hjel i verden - og pust lettet ut.)
Her i byen er det som om alt tilhører andre.