Bokelskere.no

Armand og Fernand utgjorde en vakker duo. To timer etter at de hadde møttes for første gang, liknet de allerede et gammelt ektepar. Armand hadde lagt beslag på kollegaens avis, penner og notatblokker, samt forsynt seg hemningsløst fra sigarettpakken hans (han hadde til og med puttet noen ekstra i lommen så han hadde til kvelden) og lot seg på sin side ikke merke med alle småpausene Fernand innvilget seg, ei heller at han suttet på en mentolpastill hver gang han kom tilbake etter et toalettbesøk.

Det er ingen vits i å lete i bokhyllene, Camille, hele menneskehetens makabre forestilling utspilles rett for øynene på deg.

He believed Le Guen was arming himself against future marriages, content merely to manage those which lay behind him, and this meant watching his salary slip through the cracks of his life.

Camille had never been a Luddite when it came to computers, but there were days when he could not help but think that these contraptions were evil at heart.