Bokelskere.no

En hverdag er en knagg å henge fra seg uroen på.

Statsarkivaren så ut som om han fra tidlig barndom var blitt oppfostret i arkivets dypeste, mørkeste kjellermagasin på en blanding av harsk fiskekraft, kjøttslintrer og kokt kål.

På hotellrommet fant jeg frem laptopen og koplet meg til hotellets troløse nett.

Det var her de levde, i riktig gamle dager: trollene og vettene, huldrene og nøkkene; det var her de bodde, blant kjempegran og sølvgrå furu, det var her de vandret, lukt inn i eventyrene.

Av og til kunne man få inntrykk av at noen hadde skrudd av hele Juvdal. At noen hadde røsket støpselet ut av kontakten og lagt bygda øde.

Lik et Soria Mora slott funklet Juvdal pleie- og omsorgssenter i skogkanten. Tåken hadde letnet. Jeg stanset og så utover landskapet. Vilt, øde. Visst var Juvdal en del av siviliasjonen. Det føltes bare ikke sånn.