Bokelskere.no

"Livet er uansett en eneste stor unntakstilstand," tenkte han. "Stillhet og ingenting på begge sider og livet i midten. Hivs ikke det er unntakstilstand, så vet ikke jeg."

Egil Hegel var, dessverre, det som vel må kalles en pen mann, konstanterte Doppler. Han hadde irriterende jevne ansiktstrekk. Han var helt symmetrisk. Alt som fantes på den ene siden av ham fantes også på den andre. Kvinners hjerner henger seg opp i symmetri, husket Doppler å ha lest. De er programmert for å oppsøke det. Det ujevne vil de ikke ha. Det regelmessige gir dem eggløsning.

Faen, tenkte Doppler. Unger. Snur man ryggen til dem et øyeblikk så vokser de opp og blir til folk som om det var det mest naturlige i verden.

Kvinners hjerner henger seg opp i symmetri, husket Doppler å ha lest. De er programmert for å oppsøke det. Det ujevne vil de ikke ha. Det regelmessige gir dem eggløsning.

Egil Hegel hadde tross alt hanket inn 73.400,- i måneden. Det var ingen småsum. Det var nok til både pellets og mat og hemningsløse all inclusive-ferier i hvilket underprivilegert land som helst.

Tiden hadde bare blitt registrert som intervaller mellom gjøremål og hendelser. En uke hadde vært timene og minuttene mellom fredagenes tacomiddager, et år intervallet mellom hver gang det gjaldt å se ned i gulvet for ikke å bli valgt til klassekontakt eller foreldrerepresentant i foreldreutvalget.

Klokken syv sank kåthetsgraden ytterligere fordi Dagsrevyen tok over og lyden ble skrudd opp. Man kan si mye om Dagsrevyen, tenkte Doppler, men kåt av den blir man ikke.

Han kikket ned på det ynkelige redskapet som var laget for å la folk slippe å røre i grøten selv. Den vesle maskinen kunne gjøre det for dem, mens de selv gjorde noe annet. Grøtrøreren var selve symbolet på idiotien, dekadansen og det indre forfallet som hadde lagt seg over landet, følte Doppler, og den måtte for enhver pris brennes, den måtte forsvinne fra jordens overflate slik at menneskene igjen kunne røre grøten for hånd og påny forstå at de burde være glade til for at det i det hele tatt fantes grøt å røre i og for at de selv fantes, og jorden og solen og månen. Tenk på alt som fins. Doppler måtte smile.

Hvis man for eksempel ikke er sikker på sin plass i verden og er i villrede og syns meningen i konstruksjonene, både livets og samfunnets, er vanskelig å få øye på, burde en lov slå inn. Det burde blant annet bli lov å lyve. Lov om nødløgn ved tap av livsmening. Den kommer, tenkte Doppler.

Hvis du ikke sier noe før du blir atten, skal du få tusen kroner.