Bokelskere.no

Noen spurte en gang Michelangelo hvordan han greide å skape den fantastiske statuen av David. Han svarte : Jeg skapte ikke David. Han var der hele tiden, inne i den enorme marmorblokken. Jeg måtte bare hakke løs for å finne ham.

Jeg er redd. Det høres svakt og feigt ut, men jeg har ikke lyst til å være alene. Å gå fra Andrew nå ville være et enormt sjansespill. Jo da, jeg vil kanskje treffe en annen, men jeg er trettifire. Å starte på nytt virker spekulativt, som å overføre sparepengene fra en trygg investeringskonto til et risikabelt hedgefond. Jo visst, fortjenesten kan bli enorm, men tapet kan knuse meg helt. Alt jeg har jobbet for, kan forsvinne på et øyeblikk, og jeg kan bli stående tomhendt igjen.

Kjærligheten er uberegnelig. Hvis vi kunne velge hvem vi forelsker oss i, tror du jeg ville ha valgt en kvinne som bor tre tusen kilometer unna?

Å finne kjærligheten og få barn er to av de største begivenhetene i et menneskes liv. Man kan ikke bare bestemme seg for at man skal gjøre det, og pang!, så skjer det. Dette handler om hva hjertet vil. Det er ikke bare krysse av som om det var egg og ost på en handleliste.

Det er ingenting som heter burde når det handler om følelsene våre. De er som de er.

[...]livet er ikke perfekt. Vi kommer oss bare gjennom det hele som best vi kan,alle sammen.

Eleanor Roosevelt sa en gang: Gjør noe som skremmer deg hver dag. Forsett å tvinge deg til å gjøre sånt som skremmer deg, vennen min. Ta sjanser og se hvor du lander, for det er nettopp sjansene som gjør ferden i livet verdt det.

[...]kjærlighet er det ene området i livet der du aldri bør gå på akkord med noe.

Frykt for forandring får oss til å stagnere.

Selv om vi helst ikke vil innrømme det, kommer livet til å forandre seg for alle sammen.