Bokelskere.no

Kunnskapens ånd i form av en mengde bøker med eselører hadde sluppet ut av flasken og hadde fylt mitt sinn med vidunderlige bilder som fikk meg til å lengte etter opplevelser langt utenfor Tysklands snevre grenser. Takket være bøkene mine kunne jeg reise på kryss og tvers i både tid og rom, i virkelighet og fantasi.[...]Takket være bøkene kunne jeg når som helst flykte vekk fra noen av de mer smertefulle situasjonene i dagliglivet og inn i verdener som var rettferdige, uansett hvor farlige de var, verdener der det gode ble belønnet og det onde straffet. Lesingen ga meg en effektiv buffer mot de stadige rasistiske angrepene fra folk som herr Wriede, og bidro til å lindre virkningen av slike angrep på den umiddelbare bevisstheten min. Uten at jeg var helt klar over det, ble lesingen det uunværlige overlevelsesverktøyet mitt.

Hun var gjennomsyret av en sterk aversjon mot religiøsitet - en aversjon som jeg har arvet - og var overbevist om at man kunne gå i kirken og be til man var blå i ansiktet og kunne Bibelen baklengs på fem språk, og likevel ikke være et godt menneske. Den eneste måten man kunne oppnå det på, mente hun, var ved å behandle ens medmennesker og dyr riktig.

Og så var det Herr Harden, den første engelsklæreren min. Han var noe helt for seg selv, han var en tyrann som ikke forskjellsbehandlet noen. Det mest positive jeg husker om ham, er at han hatet alle de andre guttene like mye som han hatet meg.