Bokelskere.no

Så snudde hun seg over på siden og søvnen la seg over henne igjen. Pusten hennes ble tyngre, jevnere, det minnet om en innviklet maskin jeg hadde rotet bort bruksanvisningen til og blitt bekymret for å ødelegge.

Vi tuslet innom den årlige Viking Fest også, arrangert av Scandinavian East Coast Museum, hvor årets tema var Touched by The Vikings, som lød litt uheldig, tatt i betraktning at mye tydet på at vikingenes berøringer i utlandet var ledsaget av en sverdspiss eller erigert penis eller begge deler, i den rekkefølgen.

Jeg husket fortsatt telefonnummeret hans og lukten av såpen på badet deres og hvordan teppet i entreen så ut, men jeg hadde ikke lenger peiling på hvem han var og hvordan han så ut(...).

Jeg er ikke lenger sint. Jeg er trøtt. Jeg vil hjem. Jeg vet ikke hvor det er.

Her er bestefaren som tenker på om mange av de samme ansiktene vil dukke opp i hans begravelse eller om den kommer til å finne sted på en dag som ikke passer for så mange, hvilket ville vært typisk hans fordømt uflaks.

...vandringer på Hardangervidda med unger på slep mistet noe av sjarmen for ham etter å ha ligget flatt ut på solsenger under behagelige parasoller med forfriskninger innen rekkevidde, og dette nye livet var så mye lettere, han gikk fra selvproletarisering til selvrettferdiggjøring, ...

I Norge bet man tradisjonen tro tingene i seg, skrev rasende leserinnlegg til avisene, jobbet det ut i hobbyrommet og i vaskekjelleren, lukeparkerte unødvendig nær andre biler selv om det var mer enn nok plass og klippet plenen i timevis med innbitte miner mens naboene fortvilt prøvde å holde en samtale i gang i de nye hagemøblene og overkokte potetene og kom for tidlig i familiebesøk, gikk for sent og viste for mange fremkalte bilder fra feriene sine med samtlige fornøyelsesparker og måltider avfotografert monotont og pliktskyldigst, og funket ikke noe av det som ventilering av alle skuffelsene, nederlagene og frustrasjonen man bar på, tok man konsekvensen av det og gikk stille ut og hengte seg i garasjen.

Den som tror han kan fortelle hvilken side som har skylden i en krig har ikke forstått krigen i det hele tatt.

Ein setning - innhald som ei heil novelle: Engelsken fordrev de norske setningene og ordene jeg lenge hadde bedrevet utstrakt konservering av, og da sommeren kom og jeg syklet til Garden City Middle School for aller siste gang, en dag i juni, ør av lettelse for å kunne slippe taket i det stedet, og etterpå syklet hjemover til Poplar Street hvor mamma for lengst var i full gang med å pakke koffertene våre, i tide til taxien som kom for å hente oss og ta oss med til LaGuardia og flyet til Florida, igjen, bare fire måneder etter at vi var der sist, og da vi kom dit og jeg ikke lenger gadd ligge på utstilling under parasollen sammen med mamma og pappa på stranden med en daff brus i hånden, men bestemte meg for å gå rundt i gatene og der, løsrevet fra alle familiære bånd, merket hvordan jeg sakte var i ferd med å anta en annen personlighet og på grunn av det, fordi det var en lettelse ikke lenger å være seg selv, i et øyeblikk av uhildet impulsivitet bestemte meg for å bli en som røykte, den diametrale motsetningen til løperen, friidrettsmennesket, en som hadde løpt nok for lengst og som oppsøkte første og beste kiosk og kjøpte en pakke sigaretter som jeg kort tid etter ikke hostet og harket meg gjennom, men nøt i fulle drag, sittende på betongrekkverket som skilte stranden fra gaten og restaurantområdet, ved siden av minigolfbanen, hvor smilende fedre ga sine sønner lusinger for deres elendige spill og nøling og klossethet når mødrene ikke så på, kikkende ned på sandalene jeg også hadde kjøpt den dagen, et par kraftige Jesus-sandaler, brune, i lær, fordi det var fotplagget for en som skulle holde seg i bevegelse og fordi det var altfor varmt for militærstøvler, da merket jeg at fiendtligheten mot dette landet begynte å avta og neste dag var det på samme måten, bare enda sterkere nå; jeg forlot mine foreldre på stranden og så dem olje hverandre inn fra avstand, langtidsstekende gjennom dagen, og jeg kjøpte flere sigaretter og satt på det samme stedet og noterte flere ord, destroyed, distraught, calamity, calm and mighty, ipso facto, og gikk inn i butikken på hjørnet og kjøpte en brus, sa how are you? til den feite ekspeditøren, som den naturligste ting i verden mens jeg satte fra meg boksen på disken og tenkte at han var fat, portly, rotund, plump, stocky, stout, robust, corpulent, a man of generous proportions feeding on generous portions; da var jeg i ferd med å bli en amerikaner.

Det skulle latt seg gjøre å rådene bort sin egen hukommelse, det skulle vært mulig å amputere hjertet og overleve med organer som ikke stilte spørsmål eller forholdt seg til annet enn sine egne, mekaniske oppgaver