Bokelskere.no

De to gnomene hadde åpenbart aldri hatt noe seksualliv, om enn muligens i forplantningsøyemed (etter hvert skulle det faktisk vise seg at de hadde avlet fram en sønn); de hørte rett og slett ikke til den delen av menneskeheten som har tilgang til seksualiteten. Likevel var de forarget og kritiserte paven mens de jamret seg over en AIDS-sykdom de aldri ville få anledning til å pådra seg; jeg hadde mest lyst til å dø, men jeg klarte å holde meg.

Jeg hadde aldri vært forelsket i noen før Isabelle, og ingen kvinne hadde vært forelsket i meg heller, bortsett fra Hengeræva, [...]

Det jeg syntes var mest sjokkerende på dette punktet i refleksjonen, var ikke at det fantes småjenter man kunne få for penger, men at det fantes småjenter man ikke kunne få for penger, eller bare til uoverkommelige priser; kort sagt ønsket jeg meg en bedre markedsregulering.

Når jeg tenkte på Nabokov, så jeg alltid for meg mislykket butterdeig.

«Det at mennesket ler, at det er den eneste arten i dyreriket som framviser denne redselsfulle ansiktsabnormiteten, innebærer samtidig at det er det eneste som klarer å komme opp på det forferdelige nivået der det ikke lenger bare er drevet av naturlig egoisme, men av grusomhet.»

Den dagen sønnen min begikk selvmord, lagde jeg speilegg med tomat. "Det er bedre å være en levende hund enn en død løve," som Forkynneren så klokt sier det. Jeg hadde aldri vært noe glad i den ungen: Han var like dum som moren sin, og like ondskapsfull som faren. Bortgangen hans var langt fra noen katastrofe; mennesker som ham klarer man seg godt foruten.

Ugjengjeldt kjærlighet suger all livskraft ut av deg.

Den eneste muligheten man har til å overleve når man virkelig er blitt forelsket, er å skjule det for kvinnen man elsker, og alltid prøve å late som man ikke bryr seg så veldig. (...) Kjærlighet gjør svak, og den svakeste parten blir undertrykt, pint og til slutt drept av den andre, som på sin side undertrykker, piner og dreper uten å ville noe vondt, uten å føle noen glede heller, men bare gjør det, totalt likegyldig; dette er altså hva menneskene til vanlig kaller kjærlighet.

Det verste var at jeg ble betraktet som en humanist; en litt motstrøms humanist riktignok, men like fullt en humanist. Her er, som illustrasjon, en av vitsene jeg krydret forestillingene mine med:

"Vet du hva man kaller fettet rundt vagina?

-Nei.

En kvinne."

Merkelig nok kunne jeg ha med den typen vitser og likevel få gode kritikker i Elle og Télérama; etter at det hadde dukket opp annen generasjons arabiske innvandrere på scenen, var det mulig å skeie ut med sexistiske vitser.

Mannens seksualliv kan deles inn i to faser: Den første da han har for tidlig sædavgang, og den siste da han ikke klarer å få reisning lenger.