Bokelskere.no

Det skulle bare finnes lykkelige mennesker, alle forutsetninger for det er tilstede, men det finnes bare ulykkelige. Vi begriper dette først meget sent. Så lenge vi er unge og vi ikke har vondt noe sted, tror vi ikke bare på det evige liv, vi har det. Så bruddet, så sammenbruddet, så jamringen over det og så slutten. Det er alltid det samme. En gang hadde jeg lyst til å lure ligningskontoret, men ikke engang det har jeg lyst til lenger, sa jeg til meg selv. Jeg lar meg kikke i kortene av alle som vil. I øyeblikket tenker jeg slik. I dette øyeblikk. Spørsmålet er egentlig bare hvordan vi mest mulig smertefritt kan komme gjennom vinteren. Og den enda mye mer grusomme våren. Og sommeren har vi bestandig hatet. Høsten tar så alt fra oss igjen.

Åpner med:

Fra mars til desember, skriver Rudolf, mens jeg, noe som i denne sammenheng er nødt til å sies, hadde tatt store mengder Prednisolon mot min morbus boeck som var blitt akutt for tredje gang, samlet jeg alle mulige slags bøker og skrifter av og om MendelsohnBartholdy, oppsøkte alle mulige og umulige biblioteker for å lære min yndlingskomponist og hans verk å kjenne fra grunnen av og mitt forsett hadde så vært på omhyggeligste vis å studere alle disse bøker og skrifter med det lidenskapelige alvor et slikt forarbeid i likhet med selve nedskrivingen av et større, vitenskapelig uangripelig arbeid hadde krav på og som jeg faktisk hadde hatt den største angst for hele den forutgående vinteren og først deretter, omsider, etter dette grundige studium tilpasset emnet, skulle jeg så, akkurat på den syvogtyvende januar klokken fire om morgenen, begynne på dette arbeidet som hadde vært planlagt i ti år allerede, men som det til stadighet ikke var blitt noe av,...