Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Hvilen er noe eldgammelt. Den knytter oss sammen med noe som er bortenfor det håndgripelige og synlige.
Det åndelige livet begynner idet man legger livet sitt som et lite frø i Guds store åker. Og det fortsetter å vokse mens man blir liggende der. Og kanskje er det i de mørkeste periodene av livene våre, etter merkbare tap, etter nederlag eller nytteløs grubling, at det åndelige livet virkelig blir dypere.
Framfor alt rekker vi aldri å tenke på hvem vi ønsker å være. I en kultur der det er en fjær i hatten å ha mye å gjøre, der "fullbooket" er en statusmarkør og stillhet er blitt synonymt med dovenhet - i en slik kultur blir hvile snart ikke mer enn latskap. Kanskje det er derfor vi unnskylder oss, forsvarer oss mot den og kvier oss for å oppsøke den?
"Sjødins trossats":
Du trenger ikke strekke til.
Det holder at du er til.
Alt utover det er bonus.
"... også sjelen har iblant behov for å gå i slåbrok og tøfler og slepe bena etter seg."