Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det er fantastisk å være sammen med en praktisk rettet idealist om kvelden og være håpefulle sammen, med vin i glasset. Det er noe annet om morgenen før man har drukket opp kaffen og løst ferdig sudokuen.
Om mulig ville vi alle kunne leve for bluesen. Vandre gatelangs i egne tanker, spille musikk, fotografere, skrive poesi og uttrykke oss. Sove eller være våkne når vi vil, spise godt, røyke pot, elske dem vi elsker, se verden, konversere, drømme, realisere drømmene og urinere når vi må. Gjennom denne kreative friheten ville praktikaliteten kanskje blomstre. Vi kunne bygget samfunn der færre trenger sosialarbeidere fordi de har det for bra til å trenge noe som helst. Skape økonomiske velfungerende systemer, bygge hus og dyrke grønnsaker på taket. La praktikaliteten spire ut av et kreativt fellesskap fremfor å håpe at kreativiteten kan overleve på innsiden av et IKEA-varehus.
Penger og eiendeler er likevel ikke det eneste som gir status, men er en del av jaget etter den etablerte og standardiserte suksessen. Det å ha et fast arbeid å gå til om morgenen eller en grad fra en utdanningsinstitusjon er med på å måle hvor flink du er å spille statusspillet.
Jeg kan ikke se for meg mange norske kvinner som ville tatt med seg sin bedre halvdel for å høre hva han har å si om undertøyet hennes. Kanskje vi burde det.