Bokelskere.no

Nærhetsprinsippet kombinert med en kvoteordning vil gjøre flyktningregimet tryggere og mer humant når flyktninger ikke lenger vil være avhengige av skruppelløse menneskesmuglere. Tusenvis av liv vil bli spart, og hundretusener vil årlig slippe de traumatiske påkjenningene menneskesmuglingen kan innebære.

En flyktning kan ikke selv bestemme hvor beskyttelsen skal gis, og heller ikke hvor saken skal behandles. EUs Dublin-forordning, som Norge er en del av, illustrerer dette godt. Mellom 20 og 30 prosent av de årlige asylsøknadene i Norge blir ikke realitetsbehandlet her. Det betyr at søkerens beskyttelsesbehov ikke blir vurdert i det hele tatt. Dette er søkere som beviselig har kommet til Norge via trygge EU-land, og som kan henvises dit i henhold til Dublin-forordningen.

Norske myndigheter har tradisjonelt ønsket å harmonisere sin asylpolitikk med EUs, men uenighetene der bør ikke stå i veien for at Norge selv gjør løpende vurderinger av hvilke land som er trygge og som asylsøkere kan henvises til i tråd med første asylland-prinsippet.

At Norge med den geografiske beliggenheten vi har, er blant de største mottakerlandene i verden i forhold til folketallet, er imponerende. Mindre imponerende er at flere rike arabiske land velger ikke å være solidariske overfor syriske flyktninger selv om de har bedre forutsetninger enn de fleste til å ta dem imot og integrere dem eller returnere dem når krigen er over.

Det finnes millioner av mennesker som lever i autoritære regimer eller i konfliktområder og land med en ustabil sikkerhetssituasjon. Det finnes også millioner som tilhører minoriteter som blir diskriminert, for ikke å snakke om de millionene av kvinner som lever i patriarkalske samfunn der de systematisk diskrimineres, og hvor grunnleggende menneskerettigheter ikke respekteres.

Når også enkelte muslimske ledere uttaler at "terror ikke har noe med islam å gjøre", kan det være en form for normbyggende avstandstaken. Det betyr at de kategorisk avviser ekstremistenes tolkning av islam og dermed sender positive signaler til den muslimske befolkningen.
Det å definere terroristene som ikke-muslimer eller avvise deres versjon av islam må likevel ikke bli en lettvint måte å distansere seg på fra et problem det er nødvendig å ta tak i. For slike uttalelser forplikter. De må følges opp med teologisk og ideologisk konfrontasjon, slik at de militante kreftene hindres i å spre sin ideologi og radikalisere flere. Terroren begås faktisk i islams navn, og jihadistene rekrutterer fra muslimske miljøer. Ifølge Michael Cook, en av verdens fremste islameksperter, er dagens islamister dypt påvirket av den islamske tradisjonen.

Det er et paradoks at barnehijab er mer utbredt i Norge enn i flere muslimske land. Hijab har først og fremst med kontroll av jenter å gjøre, men er også en del av en identitetspolitikk. Jenta som blir ikledd hijab, skal ikke bli for norsk. Hijaben blir en tydelig markør som tydelig skiller henne fra både gutter og ikke-muslimer.