Bokelskere.no

Hegelianeren Ludwig Feuerbach levde fra 1804 til 1872. Han arbeidet med religionenes utviklingshistorie, og var inspirert av den greske filosofen Xenofanes, som 500 år før vår tidsregning hevdet at mennesket har skapt gudene i sitt eget bilde. Med kristendommens seier ble slike tanker forvist til de mørkeste kjellercellene i Vatikanet. Først etter opplysningstiden kunne de fremmes i offentligheten igjen, med fundamentale spørsmål som:

Hvem har skapt skaperguden som har skapt alt?

Ludwig Feuerbach snudde problemstillingen på hodet. Han mente at den Gud som kristenfolk tilber, egentlig er dem selv. Religiøsitet utgjør en narsissistisk forståelse av menneskets plass og betydning i verden. Feuerbachs radikale kritikk av kristendommen fikk stor betydning for andre tyske filosofer, deriblant Friedrich Nietzsche, Karl Marx og Friedrich Engels.

For kongsemnene i vikingtiden var det viktig å påberope seg et slektskapsforhold til gudene. For å beholde makten, måtte de vise at de hadde gudenes gunst. Skjebnetroen sto sterkt, og nornene utstyrte hver enkelt med en skyts- eller verneånd. Høvding- og kongemakten var basert på ustabile allianser. Det var ikke nok å vise til et guddommelig slektstre, man måtte også vise at man seilte i medvind gjennom livet, at man hadde gudene på sin side i all sin ferd. Disse trosforestillingene lå bak erobrings- og eventyrlysten som preget vikingene.
Den norrøne religionsutøvelsen var som den gresk-romerske først og fremst et familiært anliggende. Der den enkelte bonde, jarl, høvding eller konge sørget for at det ble blotet når og på den måten det skulle. Det vanlige var å holde høstblot, midtvintersblot og sommerblot. De velstående bøndene og stormennene satte opp hov på gårdene sine. Det fantes også større, felles hov i kaupangene.

Religionene ble et ideologisk forsvar for de privilegertes rett til å besitte og utøve sine privilegier. De ga en religiøs begrunnelse for at det fantes ulikhet og ufrihet.
Religionene ble verktøyer for den privilegerte makteliten som ville innprente sine undersåtter at alt som skjedde var gudenes vilje, og følgelig helligbrøde å gjøre opprør mot.

Filosofi og vitenskap slik vi kjenner dem nå, er greske oppfinnelser. Fremveksten av den greske kulturen med hele dens voldsomme utbrudd av intellektuell aktivitet, er en av de mest iøynefallende begivenhetene i verdenshistorien. Intet liknende har inntruffet verken før eller siden.
I løpet av bare to århundrer frembrakte den forbløffende strømmer av mesterverker innenfor kunst, litteratur og vitenskap og filosofi, som har blitt målestokken for hele vår vesterlandske kultur.

Vi har en velutviklet evne til å fortrenge morgendagens problemer til fordel for dagens fornøyelser, og en hang til å være grunnløse optimister på egne vegne.