Bokelskere.no

Hvilen er noe eldgammelt. Den knytter oss sammen med noe som er bortenfor det håndgripelige og synlige.

Det åndelige livet begynner idet man legger livet sitt som et lite frø i Guds store åker. Og det fortsetter å vokse mens man blir liggende der. Og kanskje er det i de mørkeste periodene av livene våre, etter merkbare tap, etter nederlag eller nytteløs grubling, at det åndelige livet virkelig blir dypere.

Framfor alt rekker vi aldri å tenke på hvem vi ønsker å være. I en kultur der det er en fjær i hatten å ha mye å gjøre, der "fullbooket" er en statusmarkør og stillhet er blitt synonymt med dovenhet - i en slik kultur blir hvile snart ikke mer enn latskap. Kanskje det er derfor vi unnskylder oss, forsvarer oss mot den og kvier oss for å oppsøke den?

"Sjødins trossats":
Du trenger ikke strekke til.
Det holder at du er til.
Alt utover det er bonus.

"... også sjelen har iblant behov for å gå i slåbrok og tøfler og slepe bena etter seg."