Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det var så mye vi ikke kunne snakke om. Det var godt at vi bodde på forskjellig sted, så kunne vi alltid snakke om været, det var liksom berettiget nå når det faktisk var forskjellig vær rundt oss.
Hun husket følelsen når mennesket som femåring blir seg bevisst at det er unikt og samtidig uavvendelig ensomt.
En motorvei er som livet selv, du må holde deg i trafikken og stort sett kjøre i samme hastighet som andre.
[J]eg var alltid så snill, det var problemet mitt, og derfor overså folk meg
[Hun] snakker åpenhjertig på den måten som en bare kan snakke nattetider.
Vi kan ikke kreve at mennesket skal ta sin egen ubetydelighet inn over seg, for da ville det
ikke klare å leve videre etterpå.