Bokelskere.no

Jeg hadde hørt at katter bare er seg selv sammen med den som gir dem mat, derfor er det bare kattens eier som ser den fra dens beste side. Det betydde at denne fortellingens ektepar, disse to som aldri selv hadde hatt katt og som følgelig var ukjent med hva kattehold innebar, de som selv nå bare drev med annenhånds kattehold, neppe noen gang ville få se Chibi på hennes mest bedårende.
På den andre siden kunne det tenkes at dette også innebar at vi derimot fikk se noe som aldri var eierne forunt; at hun hos oss åpenbarte sitt egentlige selv, aldri innsmigrende, uforfalsket, Chibi slik hun virkelig var - kunne ikke det være kilden til den magiske følelsen vi alltid satt igjen med når hun hadde vært her?

Om jeg benytter et ord som skjebne, skyldes det ikke at jeg har noen spesiell forkjærlighet for dette ordet, men snarere at det den vesle katten førte med seg på sine stadig hyppigere visitter fra nabohuset, ikke kan beskrives på noen annen måte.

Forsynet kan sammenliknes med de fossende elver som når de går over sine bredder legger slettene under vann, river ned trær og bygninger og flytter jordmasser snart hit, snart dit, mens alle flykter unna, eller gir etter for deres voldsomme kraft uten på noen måte å stå imot.

Når man tenker på hvordan noe oppstår som en følge av et uendelig antall forutgående hendelser, som av nødvendighet er bundet sammen i en gitt rekkefølge, er hukommelsen svevende saker.

Chibi krøp sammen, fortsatt med forpotene samlet, åpnet kjeften og nistirret på meg, hun så ut som hun skulle til å brøle som et mannevondt udyr. På toppen av det hele, inntok hun angrepsposisjon. Det kunne utvilsomt tolkes som en dydig ung kvinnes forkjøpsangrep mot en potensiell overgriper.

Nyttårsdagen var det Chibi som hadde æren av å være årets første lykkønsker. Det er det man kalles når man går fra hus til hus og ønsker folk godt nytt år. Riktignok hadde lykkønskeren kommet anstigende gjennom vinduet, noe som ikke tilhører sedvanen, og det uten å ynde et ord, men hun satt med forpotene pent samlet foran seg, viste hun med all mulig tydelighet at det å hilse høytidelig, det var noe hun kunne.