Bokelskere.no

-- Hva heter b-b-bandet? spurte Ola.
-- Snowflakes, sa Bobben. Merk dere navnet.
-- Snowflakes, gjentok Ola. Speller dere bare om v-v-interen?
Nå måtte Ola holde kjeft før vi blei pælma på trynet ut. Seb hadde en finger i ryggen på han allerede.
-- Neida, smarten. Vi heter Raindrops om sommeren.

Og jeg innbilte meg at det var så kort mellom latteren og gråten hennes, for selv om hun var munter og gjorde masse rart, så var det en ensom forestilling, ensom og panisk.

Jeg klappa alt jeg kunne.

Magen kjentes som en tørketrommel, en rusten tørketrommel i et nedlagt vaskeri i en fuktig og muggen kjeller. Sånn følte jeg meg. Det var kvelden før vi skulle på sesjon.

Tolstojs mursteinsroman var høvla ned til en enakter.

Hvem var jeg i andres øyne. Jørgens? Gunnar? Var jeg like mange som det fantes øyne? Ninas?

Jeg klorte tak i nakkeskinnet hans, halte ham opp til tavla og tørka den av med trynet og håret hans.

Latteren brøyt løs på nytt, jeg var ved å drukne i den latteren, gispa etter luft og visste at jeg var i ferd med å miste kontrollen.

Er du sikker på at du ikke driver med narkotika! Har'u lest det et sted også nå. At narkomane går fort. Hæ?

Er Gunnar blitt Suf? sa hun. Det lød så komisk, hun uttalte Suf som om det var en kjønns - sykdom, verre enn syfilis, uhelbredelig og smittsom i generasjoner framover.

Seb ville trøste.
- Bare sunt å bli stukket av mygg. Skifter ut det gamle blodet. Jentene har mensen. Vi har myggen.