Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Tidlig november. Klokka er ni. Kjøttmeisene smeller mot vinduet. Noen ganger flyr de svimle av gårde etter sammenstøtet, andre ganger faller de og blir liggende i nysnøen og kave før de kommer seg på vingene igjen. Jeg veit ikke hva jeg har som de vil ha.
Folk liker at du forteller dem ting, i passe mengder, i en beskjeden, fortrolig tone, og de trur at de kjenner deg, men de gjør ikke det, de kjenner til deg, for det de får greie på er fakta, ikke følelser, ikke hva du mener om noe som helst, ikke hvordan det som har skjedd deg og alt du har bestemt deg for, har gjort deg til den du er.
Det de gjør, er å fylle ut med egne følelser og meninger og antakelser, og de komponerer et nytt liv som har fint lite med ditt å gjøre, og dermed går du trygg.
Jeg la inn dette sitatet fordi jeg synes det beskriver hvordan vi mennesker stort sett forholder oss til hverandre: Vi utveksler overfladiske opplysninger, diskuterer litt og tror at vi kjenner hverandre. Og så lenge man ikke utleverer sitt indre «går man trygg».
Dette gjelder sikkert menn mer enn kvinner, da. :)
Vi har jo forskjellig hjerne, slik som Arthur påpeker gjennom å vise til denne videoen: http://www.youtube.com/watch?v=qEX4PVJG_4k