Bokelskere.no

Da hun kjenner at de er i ferd med å falle, finner hun styrke til selv å stå oppreist. For kvinner gjør det, finner styrke når de må gjøre det for en annens skyld.

Det finnes mye som man ikke vet om et menneske, før man er blitt dette mennesket. Hva det er i stand til. Motet det har.

Selv om man befinner seg bortenfor all ære og anstendighet, er man faktisk ikke nødt til å oppføre seg som det.

Noen ganger er det lettere å leve med at man ikke vet hvem man er hvis man i det minste vet hvor man er.

Alle ekteskap har dårlige sider, siden alle mennesker har svakheter. Alle mennesker som lever sammen med et annet menneske, lærer å håndtere disse svakhetene på forskjellige måter.

Man elsker fotballen fordi den er instinktiv. Hvis den kommer rullende på gata, sparker man til den. Man elsker den av samme grunn som som man forelsker seg. Fordi man ikke vet hvordan man lar være.

Fotball er et bemerkelsesverdig spill, siden det ikke ber om å få bli elsket. Det krever det.

All lidenskap er barnslig. Den er banal og naiv. Den er ikke innlært, den er instinktiv, så den oversvømmer oss. Velter oss. Skyller oss bort. Alle andre følelser tilhører jorden, men lidenskapen bor i verdensrommet. Det er derfor lidenskap er verdt noe, ikke for hva den gir oss, men for hva den krever at vi risikerer. Vår verdighet. Andres manglende forståelse og nedlatende hoderisting.

• Mannen min holder med Manchester United, opplyser Britt-Marie.
• Kunne man jo vedde på, svarer Bank.

Britt-Marie aner ikke hva det betyr. Men det lyder ikke positivt, det gjør det sannelig ikke.

Britt-Marie "syter" faktisk ikke. Hun er omtenksom, det er en forskjell. Det forklarte hun naboen hver gang de møttes etter dette, helt til naboen etter noen måneder ropte: "Nå får du for faen slutte å gnåle om det der!" Britt-Marie ble dypt krenket, for hun er faktisk ikke en slik som gnåler. "Er jeg det? Syns du jeg er en slik som gnåler, Kent?" spurte hun Kent den kvelden. "Neinei, for faen," mumlet Kent. "Det er jo det jeg sier, akkurat det jeg sier! Jeg gnåler min santen ikke!" nikket Britt-Marie. Etterpå lå hun våken hele natten og var opprørt over at det gikk folk rundt i huset og fullstendig urettferdig mente at Britt-Marie var en slik som gnålte om ting.