Bokelskere.no

På Grand Kafe var det plass til alle. Det er en slik verden jeg søker, i alt jeg gjør, det er umulig å tenke annerledes

På kafeen traff hun også pøbelen som ble sparket ut av skolen, tjenestetausa, whisky- per og prestefrua. Mennesker som alle snakket om, men som ingen kjente.

Så vakkert kan et menneske være at det blir sykt av det. Det er dette mjuke barnet som tar inn hele verden. Som ikke kan lukke seg for noe.Denne følsomheten som noen ikke vokser fra seg.

Nå skjer det. Nå er det noe som blir borte. Noe tas fra meg nå. Hun vil krype inn i ham. Gjemme seg. Men det kan jeg jo ikke, tenker hun. Det er han som legger seg i meg. Det er jeg som holder ham.

Hvorfor snakkes det så mye om problembarn? Ingen snakker om problemvoksne.

Stillheten er også en lyd. Rusen slipper ingen drømmer inn, stenger bare verden ute.

Oslo har en egen sang. Og de som hører den, kan ikke sove.

Verden forandres ikke av ideologier, men av hvordan vi behandler våre barn...

Jeg fant at noen diktere, fotografer, filosofer, poeter hele tida vet og ser at det finnes noe som er sant, sant mellom mennesker. Ikke som sannheten, men som en søken etter å forstå.