Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det er ikke sånn at all religiøs tro eller politisk overbevisning fører til ekstremisme. Jeg tror det tvert imot er slik at dragningen mot det ekstreme fjerner deg fra de fleste av dine potensielle meningsfeller.
Samtidig antar jeg at Breivik foretok den samme virkelighetsfordreiningen da han drepte AUF-ere som SS-mennene gjorde når de drepte jødisk barn: Du tror mer på din egen ideverden enn på det du ser rett foran deg. Og i ideverdenen din er dette riktig å gjøre.
Konspirasjonsteorier vokser seg større og sterkere jo mer du mater dem[...]
Men minner er skjøre greier: Det er ikke gitt at det du husker og det som skjedde, henger så tett sammen som du tror.
Det viktigste, sier mamma, er å lære seg å tåle det. Å tåle sannheten om hva han gjorde, uten å føle at vi må be om unnskyldning. Uten å slutte å være glad i ham. Denne holdningen er utgangspunktet mitt i denne boken: Å tåle sannheten, uten å forvandle morfar til et monster. Uten å akseptere handlingene eller verdensbildet hans.
Å være etterkommer av den eneste snille nazisten handler ikke bare om å beskytte familien. Det handler om å beskytte identiteten vår. Og de unnskyldningene vi bruker når vi skal beskytte identiteten vår, er forbausende like for alle med nazi - opphav.
Etter at jeg kom ut av SS-etterkommer- skapet, ble jeg kjent med flere andre med tilsvarende familiebakgrunn. Det visste seg at samtlige stammet fra den snille nazisten. Alle de landssvikdømte fedrene, bestefedrene og onklene var misforståtte. De var ofre for manglende forståelse og et unyansert krigsoppgjør. Alle kunne vise til formildende omstendigheter som burde vært tatt hensyn til. Jeg forstår at vi etterkommere klamrer oss til bortforklaringene: Alle vil være stolte av hvor de kommer fra. Alle vil at forfedrene skal være noe romantisk eller imponerende.
Jeg er etterkommer etter en SS - mann og Krigsforbryter. En krigsforbryter jeg fortsatt elsker.
Men kanskje er det nettopp slik at vi ikke vet at hemmelighetene våre er hemmelighet før noen begynner å snakke om den?
Jeg slet med to motstridende impulser: På den ene siden ville jeg vite alt. Jeg ville følge historikerne og få klarhet. På den andre siden ville jeg gjerne avskrive alt om morfar og krigen som løgn. Da kunne jeg få Wikipedia artikkelen slettet og være ferdig med de vanskelig spørsmålene en gang for alle.