Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Én ting var det i alle fall mulig å fastslå hva angikk den norske samtidslitteraturen: Den var et folksomt sted å befinne seg på.
Det oljevelsignede, sosialdemokratiserte lykkelandet følte åpenbart et usedvanlig behov for å bli anskueliggjort og beskrevet og gjort til gjenstand for litterære skildringer, og det var enestående mange som ønsket å gi stt bidrag.
Uten hvile søkte de etter gresstrå de kunne angripe med sine latterlige redskaper. Så lenge de skapte tilstrekkelig med støy, følte de seg dessuten tilstrekkelig forvisset om at naboene på alle kanter ikke kunne unngå å registrere med hvilken flid og iver de sto på fra morgen til kveld.
Jeg hadde alltid visst at jeg var den rundt bordet som satt med den dårligste hånden, uansett hvilke bord jeg befant meg ved.
Jeg har alltid funnet løgnen mer interessant enn sannheten. Sannheten er begrenset til seg selv, mens løgnen rommer en helt annen verden.