Bokelskere.no

Sannheten var jo at jeg ikke hadde så mange venner. ...
... I de verste periodene mine som rusavhengig bodde jeg på herberger der hvem som helst når som helst kunne finne på å rane en for alt en eide. Selv når en sov. Så jeg var blitt veldig vaktsom. Det var trist, men til en viss grad føler jeg det fortsatt sånn. ...
Så mens jeg iakttok Bob og Gillian, var det en del av meg som ønsket at livet mitt også kunne være like enkelt og oppriktig som hans. Han møtte henne i uvante omgivelser, men oppfattet med en gang at hun var å stole på. Jeg var klar over at det ikke kom til å bli enkelt, men jeg burde oftere prøve å gjøre som ham. Jeg burde ta sjansen på å stole på noen. Men for å klare det måtte jeg endre på livet mitt. Jeg var nødt til å komme meg bort fra gata.

Bursdager hadde sjelden vært en anledning til feiring i livet mitt...

Jeg har ikke hatt mange læremestre i livet, og jeg har avvist de få velmenende menneskene som har forsøkt å gi meg råd eller rettlede meg. Jeg visste alltid best selv, det var i hvert fall det jeg innbilte meg.

Som vanlig spurte pappa om jeg var "frisk", noe jeg bestandig oppfattet som en kode for "er du fortsatt rusfri?". "Jeg har det bra", svarte jeg. "Jeg fant en fyr som falt død om utenfor leiligheten min for en stund siden. Det ga meg en skikkelig støkk." Han så forferdet ut. Han visste ingenting om rusmiljøet og hvordan det fungerte, og i likhet med mange menn i sin generasjon var han litt redd det, for å si det som det er. Jeg tror det er grunnen til at han aldri virkelig innså hvor alvorlig situasjonen var da jeg var på mitt dårligste i herointiden.

Jeg var over 30 år gammel. De aller fleste menn på min alder hadde jobb og bil, hus og pensjonsforsikring, kanskje til og med en kone og et par barn. Jeg hadde ingen av delene. På en måte ønsket jeg meg det heller ikke, når sant skal sies. Men jeg lengtet etter tryggheten som fulgte med noen av disse tingene. Jeg var inderlig lei av å være på gata uten fast arbeid. Og jeg var inderlig lei av å bli ydmyket av folk som manglet enhver forståelse - og noen ganger også medfølelse - for det livet jeg var nødt til å leve.

Jeg visste godt at jeg var heldig også på et dypere plan. Et gammelt ordtak sier at en klok mann sørger ikke over det han mangler, men er takknemlig for de godene han har.

Det er lettere sagt enn gjort å ta blodprøve av en tidligere heroinavhengig.

Ansvaret for å passe Bob hadde til de grader vært en positiv kraft i livet mitt, men jeg måtte skjerpe meg for å leve opp til det. Han var ingen deltidsjobb der jeg kunne stemple inn når jeg var i humør til det.

Det er ikke ofte man ser rødgule katter på sykkel i full fart nedover en bakke.

Hvis man kunne krysse menneske med katt, ville det forbedre mennesket, men forringe katten.
( Sitat Mark Twain)