Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Menneskene var bare en liten del, en utvekst, en spire som slett ikke var modnet og hadde funnet sin plass i helheten. En maurart hadde kanskje eksistert i ti millioner år. Den hadde modnet, funnet sin plass, sin nisje. Menneskets historie var ung. Det hadde så vidt nådd trassalderen. Men det rådde over store ødeleggelseskrefter.
Menneskets historie var ung. Det hadde såvidt nådd trassalderen.
Kloden led av en sykdom verre enn kreft, et virus som truet med total utslettelse. En blind bakterie skapt i hans kultur, av den europeiske tradisjon. En sykdom som åt og åt og aldri ble mett. Som erstattet alt det grønne med grå asfalt, stinkende røyk, rustne blikkfat, dynger av plast, Spearmint tyggegummi og Marlboro sigaretter, dynger av søppel, av overflod, cocacola-flasker og kondomer, bilvrak, mer asfalt, mer røk, stadig mer som kunne forbrukes, kastes, overflødiggjøres; sprakende radioer og TV-apparater, basketball-luer, whisky, spilleautomater, syntetisk lykke og neon, mer asfalt, mer møkk, mer søppel og hele ørkner av ufruktbar jord.
Slik var det. Det var slik det skulle bli.
Han kjente alt for godt dette landets historie, jungelfolkenes tragedie. De ville alltid være taperne. De kunne aldri vinne en krig mot verdens mektigste konserner, mot Verdensbanken, mot den vestlige og østlige verdens hensynsløse jakt på kortsiktig profitt, mot deres higen etter stadig mer vekst, høyere levestandard og økt forbruk.
''Jord-eter er egentlig en ganske treffende beskrivelse. Det var yanomamiene som ga de hvite inntrengerne dette navnet, jord-etere. For nøyaktig slik villsvinene graver i slam og jord og etterlater seg stygge sår i naturen, ødelegger hordene garimpeiros, gull- og mineralsøkere skogen rundt seg. De brenner ned, dreper og plyndrer, med myndighetenes velsignelse, slik at landet sakte, men sikkert og med stor grundighet renses for minoritetsgrupper som kunne tenkes å hevde eiendomsrett. Slik blir veien fri for de 'ansvarlige' internasjonale konsernene, som kommer til dekket bord. De kan drive utvinning i stor skala av tømmer, olje og mineraler. Slik har det vært, og slik vil det fortsette. Denne skogen, disse dyrene, disse plantene, disse menneskene vil sakte, men sikkert utryddes.''
....Men kunne et menneske uten følelser, med et visst krav på troverdighet, forventes å få svar på noe som helst,- for ikke å si - ha noen meningsberettigelse over problemer som angikk erkjennelse, erotikk og filosofi ? Neppe.
All tid her sine kjennetegn, og de som ikke er menneskeskapt, er lettest å tyde.
Et speilbilde blir ikke ødelagt om selve speilet knuses,- hver enkelt bit, hvert enkelt fragment inneholder hele virkeligheten.
Jeg lukker øynene og smiler. Møtet med den gamle kan ha gitt oss et viktig dytt framover. Han skulle bare ha visst. Det er et mirakel i hver frøkapsel. Jeg glir langsomt inn i sikadens søvn.
Jeg tenker, ergo er jeg? En flik av befriende klarhet streifer meg, den som et øyeblikk kom over Descartes da han lå og nøs i sitt vinterkvarter i Neuburg og spiste bedervet fisk fra Donau slik at han kom til å betvile både det ene og det andre, og jeg tørker omhyggelig den grønne guffen bort fra ansiktet. Til helvete med hvor jeg er, hvem jeg er, hva jeg er; jeg er.