Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det handler om å finne grunnlaget vi alle kan enes om, selve nerven som utløser en felles reaksjon som vi alle forstår, og som vi nikker gjenkjennende til.
Verdikommunikasjon, som jeg kaller det, handler om å kommunisere det felles verdigrunnlaget som hele det norske samfunnet er bygget på, selve limet som binder nasjonen sammen, våre demokratiske grunnrettigheter.
Så lenge man vet at man er på riktig vei, kan man tåle ganske mye.
Når alt raser rundt deg og du stiller spørsmål om du har valgt riktig, er det ytterst viktig å ha noen sikre holdepunkter.
For så lenge det er liv, er det også et håp.
Enten man vil eller ikke, er det de opplevelsene livet har gitt en, kanskje i særlig ung alder, som former en mest som en person. Resten er mer et spørsmål om hvordan man takler det man har fått med seg.
Men så er det kanskje nettopp alle disse dyrebare stundene med Rebekka opp gjennom årene, hvor gleden over et lite smil - ja, noen ganger bare et eneste pust - ikke bare har lært meg at dype kriser er en del av livet, men også at livet selv er noe av det skjøreste vi har, og langt fra noen selvfølge. Livet kan ikke tas for gitt, like lite som kjærligheten mellom mennesker. Selv ikke den grunnleggende evnen til å ta vare på ens eget liv kan tas som en selvfølge.
Jeg husker spesielt en religionsviter som ikke ville "delta i Anders Behring Breiviks show hvor man har som formål å sverte alle som ikke er sosialister". I stedet lagde hun altså sitt eget show og scoret kanskje noen billige poeng ved å vise forakt for en rettssak som hele det norske samfunn var enige om at vi måtte lide oss igjennom nettopp for å markere viktigheten av de verdiene terroristen ville ødelegge.
Hun var ikke så viktig for oss som vitne, men kunne kanskje ha tilført retten enda noen kunnskaper i kraft av sin inngående kjennskap til forskjellige religioner og deres grunnleggende verdisyn. Jeg noterte med at der er utrolig at en akademiker, til og med en religionsviter, kan synke til et slikt kunnskapsmessig lavmål. Jeg tenkte umiddelbart: Hvor skal vi begynne verdidebatten når ikke engang mennesker på hennes nivå forstår de norake grunnleggende verdiene?. I ettertid ser jeg at hun argumenteter for at den europeiske kulturen bør ha forrang i Europa, og at innvandrerne må underordne seg denne.
Kanskje handlet det om å befinne seg på riktig sted til rett tid? Eller for å si det på en annen måte: unngå å være på feil sted til feil tid. (Om hvorfor det går galt for noen og ikke andre)