Bokelskere.no

[...] det var heller intet som kom opp mot det behag han følte når han befant seg sammen med henne. Og hun hadde også beholdt den samme følelsen; heller ikke hun kunne unndra seg denne salige nødvendighet. Som før hadde de en ubeskrivelig, nesten magisk tiltrekningskraft på hverandre. [...] Bare den nærmeste nærhet maktet å berolige dem, men den beroliget dem også fullstendig, og denne nærhet var nok; det var ikke nødvendig med noe blikk, noe ord, noen gest, noen berøring, bare å være der sammen. Da var det ikke to mennesker, det var bare ett menneske i ubevisst, fullkomment behag, tilfreds med seg selv og verden. [...] For dem var livet en gåte, hvis løsning de bare fant med hverandre.

Det er visse ting skjebnen hårdnakket gjennomfører. Det er da forgjeves at fornuft og dyd, plikt og alt hellig setter seg i veien for den; det skal skje noe som passer den, som ikke synes å passe oss; og så skjæres det igjennom [...]

[...] for hvert av menneskets tiår har sin egen lykke, sine egne håp og forventninger. Ille går det et menneske som gjennom omstendigheter eller illusjoner drives til å gripe fremover eller bakover!

[...] for alle mennesker har både nært og fjernt visse geografiske enkeltheter som tiltrekker dem, steder som, ut fra deres karakter, er spesielt kjære og inspirerende for dem på grunn av førsteinntrykket, bestemte omstendigheter eller vane.

Våre lidenskaper er sanne fønikser: Når den gamle brenner opp, stiger den nye straks opp av asken.