Bokelskere.no

Hun står nemlig alltid øverst på listen over veldedighet og hun er alltid den som gir mest til de fattige når det gjelder kull om vinteren og supper resten av året. hun ga forresten også tyve pund til listen for å skaffe nytt kirkeorgel, og ble så betatt da det nye orgelet spilte og barna sang, at hun lot seg besvime og ble båret ut av mannen som åpner kirkebenkene. "

En meget stille, respektabel og lett doven gammel herre, som i 12 år hadde vært hjelpeprest i en mindre kirke i sognet, døde en vakker dag, uten å ha gitt noe som helst beskjed om hva han hadde tenkt å gjøre. Denne omstendighet ga grobunn for to store spørsmål, hvorav det første var hvorfor han døde, og det andre var hvem som ville etterfølge ham. "

Han begynte også med extempore prekener, altså prekener som kom like fra hjertet og ikke fra det skrevne ark, og til og alvorlige fedre ble nå interessert.
En vinternatt krøp han ut av sengen sin klokken halv tolv, for å døpe en vaskekones barn over en utslagsvask, hvorpå kirkegjengernes takknemlighet overfor sin prest nådde nye høyder. "

De yngre kontoristene rundt ham døde som fluer, som om det skulle gå en dødelig sykdom blant dem, mens de eldre kontoristene, som sto over ham og som hadde stillinger som han traktet etter med lengsel i blikket, de levde videre, dag etter dag, som om de var udødelige."

Han er en høy og tynn og benet mann som alltid bruker svarte sko og svarte bomullsstrømper til sin lange svarte frakk, og han ser på deg, når du passerer stuevinduet hans , som om han ønsket at du var en fattig stakkar, så han kunne få gitt deg en omgang av den makten han har. Jo, bestyreren av fattighuset er et beundringsverdig eksemplar av en liten tyrann: han er mørk til sinns, bøllete og med et kraftig sinne; bøllete overfor sine underdanige, krypende for sine overordnede, samt misunnelig på myndighet og bestemmelse som kirkevergen har. Så er det sagt. "