Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Hver morgen, når han kjører helt alene til mølla, teller Windisch. Teller dagen. Foran minnesmerket over de falne teller han årene. Ved den første poppelen lenger borte, der sykkelen alltid er nedom den samme dompa, teller han dagene. Og om kvelden, når Windisch låser mølla, teller han årene og dagene enda en gang.
Poppelen står som en feiekost opp mot himmelen.
Bak døren hørte Windisch de krampaktige, rytmiske stønnene fra sin kone. Som fra en symaskin.