Bokelskere.no

menneskesjelen trenger en smule trøst hver dag for å kunne overleve,

...det er merkelig hvordan katter tiltrekkes av gamle mennesker, de vet nemelig å verdsette alderdommens viktigste fortrinn, denne mangelen på innfall og tryggheten som følger den,...

Aldri synes man at salmene er så lange som i barndommens dager, aldri er deres land og språk mer fremmede for sjelen. I alderdommen er det omvendt, da er salmene for korte for dagene.

..få ting er saligere for et hjerte enn den gråten som kan rive seg løs fra sine bånd.

I mine dager regnet man det som godt nok når kvinnestrømpene så vidt rakk opp til buksekanten. og kvinnfolka ble ikke regnet som mindre dårlig parti av den grunn, men så var det da også mindre ufred blant kvinnfolkene, og kanskje ikke skikk å løfte skjørtene så høyt som nå for tiden.

....en gul bikkje følger ham, en arbeidsmannsbikkje med smal snute og yrende av lus, for den kaster seg stadig ned og biter seg iherdig, velter seg mellom tuene og denne særegne og urolige ulingen som kjennetegner lusete hunder. Og dette er ei bikkje som er sulten på vitaminer, for den spiser gress. Det er også tydelig at den har mark.

Det er hardt å være nødt til å gifte seg med ei kjerring for å få retten til å si at hun skal holde kjeft.

Det finnes ikke noe vakrere i livet enn natten før det uskjedde og dens dugg.

-Det kan vel ikke jeg vite noe om, sa Bjartur da, -når han måtte ha stått opp fra de døde; og hvem var til stede for å vitne om det? Et par kvinnfolk, kan jeg tenke meg, og hvor mye kan man egentlig stole på kvinnfolk med dårlige nerver, eller noe annet for den saks skyld. Det var for eksempel ei tjenestejente sørfra på Utiradsmyri forrige året, hun trodde en kveld under slåttonna at hun hadde snublet over gjenferdet til et barn som var satt ut der oppe i fjellskråningen, og det hadde satt i et hyl. Men hva tror dere det var? Jo, det var selvfølgelig en helvetes kåt villkatt.

Bonden, han går i ren og klar luft ut på sin gresskledde voll, og i det samme han puster inn luften, strømmer en ukjent livskraft gjennom hans legeme og sjel. Byfolk har ingen anelse om denne freden som Moder Natur skjenker, og så lenge man ikke har funnet frem til denne freden, blir ånden bare tilfredsstilt av øyeblikkets nytelser, og hva er mer naturlig enn at dette skaper ustadige øyeblikksmennesker?