Bokelskere.no

Det var så trist at bare noen teite tær skulle få bestemme så mye over dagen, når resten av kroppen jublet og hadde lyst til å kose seg på skitur.

Jeg tror ikke menneskekroppen er helt tilpasset by- og innelivet. Iallfall ikke min kropp. Den liker å slite litt. Være ute. Underveis. Kanskje det rett og slett er en urfølelse. Kanskje det ikke er meningen at jeg skal være i ro. Jeg husket de hvite, trange sykehuskorridorene da jeg jobbet som sykepleier. De kvelte meg fullstendig.
Og hva er det folk blir lykkelige av nå? Gå Birken? Ja, nettopp, slite litt.

Rolf lærte meg mye. Kanskje noe av det viktigste han lærte meg, var at drømmer er dyrebare. Drømmer skal man ikke snike seg etter. Dem skal man kaste seg over, gripe tak i med begge hendene og leve fullt ut.