Bokelskere.no

«Meningen med latter er å unngå å bli sinnsyk»

Latter i riktig øyeblikk er et bevis på intelligens.

Jeg lurte på hva som best kunne massere sjelen: musikk eller humor. Det finnes psykiatere som sier at under latterens fortryllelse lever mennesket fullstendig fritt og harmonisk og strålende. En stakket stund blir de mørke, mugnende kroker og sprekker i sjelen luftet ut og renset.

Unmensch, like siden Krystallnatten hadde jeg syntes det var en mer passende betegnelse enn Übermensch.

Det er min faste overbevisning at humor dreier seg om halsstarrig å nekte å la tragedien få siste ord.

Humor er å slippe unna. Den setningen hadde jeg hørt ofte nok. Jeg lurte på om et menneske kunne unnvike lidelse ved ganske enkelt å gå forbi med en latter. Eller måtte man først gjennom tragedien for å kunne legge elendigheten bak seg? Er det bare da latteren har verdi? Er humor først humor når lidelsen er bearbeidet?

Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

Inspisient Henri Touissant så på teateret som et renseanlegg. "Mennesket er kanskje dårlig", sa han med ettertrykk, "men det kan holde seg selv i tømme ved å oppleve forrådet, sjalusien eller mordlysten i en godt oppført Macbeth eller Elektra." Også humor så han på som en buffer mot ondskapen. Latter setter i perspektiv. Latter fører til avslapning.

Hun hadde grepet armen min og slapp ikke taket. Jeg ble uvel på tanken på at jeg om litt måtte gi slipp på henne. Helena. Det het hun. Helena Weiss.
"Ikke glem det" sa hun
Jeg lyttet til fottrinnene våre, og andres. Jeg ville si noe vakkert, noe vittig, eller i det minste noe originalt, men jeg klarte ikke å komme på noe.
"Jeg glemmer deg ikke"