Bokelskere.no

De var ikke terrorister av natur. De var bare mennesker som hadde mistet alt og alle muligheter.

Jeg var ingen trussel mot dem. Jeg var bakbundet,blindet og ubevæpnet. Hva foregi i hodet på disse folkene,siden de fant slik glede i å skade meg? Selv de mest primitive dyr dreper da for en grunn,ikke sant?

Jeg var frustrert over nesten alt mulig. Jeg var frustrert over korrupsjonen i PA, dumheten og ondskapen i Hamas, og den tilsynelatende endeløse rekken av terrorister som måtte skytes eller fjernes. Jeg begynte å bli utslitt av spillet og risikoen som hadde blitt min daglige rutine. Jeg ønsket et vanlig liv.

Etter alle disse årene kunne jeg nesten ikke tro at kontrollen av Hamas hadde falt i ukjente hender, på en eller annen mystisk måte, et eller annet sted langs veien. Dersom jeg, som var født og oppvokst midt i hjertet av bevegelsen ikke ante hvem som trakk i trådene, hvem kunne vite det da?

Hamas var mer som en ånd. En idè. Du kan ikke drepe en idè, du kan bare stimulere den. Hamas var som en meitemark. Kutt hodet av, og du har i stedet skapt to.

Stigen er høy. Bare de færreste ser hva som er på toppen. Og utviklingen skjer vanligvis gradvis og nesten umerkelig - som en katt som jager en svale. Svalen tar aldri blikket vekk fra katten. Den bare står der og ser at katten går fram og tilbake, fram og tilbake. Men svalen klarer ikke vurdere avstanden. Den merker ikke at katten kommer litt nærmere for hver gang. Så, helt plutselig, drypper katteklørne av svaleblod.

I mars 1928, dannet Hassan al-Banna Samfunnet for muslimske brødre, bedre kjent som Det muslimske brorskap. Målet til organisasjonen var å gjenreise samfunnet etter islamske prinsipper. Innen et tiår fantes det en gren i hver provins i Egypt. Al-Bannas bror startet en avdeling i de palestinske områdene i 1935. Og etter tyve år var antallet medlemmer i Brorskapet rundt en halv million bare i Egypt.

Tradisjonelle muslimer står på det nederste trinnet, og lever med skyldfølelse fordi de ikke praktiserer islam. På toppen er fundamentalistene, de som dreper kvinner og barn til ære for Koranens gud. De moderate er et sted midt imellom.
En moderat muslim er faktisk farligere enn en fundamentalist, fordi han virker harmløs, og det er umulig å vite når han har tatt et nytt skritt mot toppen. De fleste selvmordsbombere var en gang moderate.

Den eneste loven som blir respektert av muslimer, er islamsk lov, definert av fatwaer, religiøse bestemmelser om et bestemt emne. Fatwaer er ment å skulle lede muslimer når de forsøker å følge Koranen i sine daglige liv, men siden det ikke finnes noen sentral og forenende lovgiver, kan ulike sjeiker utstede ulike fatwaer om den samme saken. Dermed lever alle med forskjellige regler, noen langt strengere enn andre.

Som femtenåring så jeg alt i tydelig svart og hvitt. Det fantes gode og onde. Og de onde fortjente alt de fikk. Jeg så hva en to kilos bombe full av spikere og kulelagre kunne gjøre med en menneskekropp, og jeg håpet at dette sendte et tydelig budskap til det israelske samfunn.
Det gjorde det.