Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
The human element in any system is always prone to error. Why should the courts be any different? They are not.
It turns out, you can get used to most anything. What one day seems a shocking, unbearable outrage over time comes to seem ordinary, unremarkable.
We humans are swayed more by stories than by abstract concepts like "burden of proof" or "presumed innocent." We are pattern-seeking, storytelling animals, and have been since we began drawing on cave walls.
I'm just saying, you can love your child and still see his flaws. You have to see his flaws, otherwise how can you help him?
His mouth was overstuffed with teeth; he had to force it shut, like a full suitcase, which left him with a sour, pucker-mouthed expression.
Munnen var stappfull av tenner, han måtte tvinge den igjen som en overfylt koffert, og det fikk det til å se ut som om han hadde en sur trutmunn.
Jeg må innrømme at det er en barnslig erkjennelse - at man aldri lærer å kjenne den som er verdt å kjenne, at man aldri kan eie den som er verdt å eie[...]
Skjønner du det, Andy? Har du noen anelse om hvordan det føles? Kan du i det hele tatt forestille deg det? Jeg så at han ble født, jeg så ham ta sine første skritt... og lære å sykle. Jeg fulgte ham til skolen den første dagen. Men jeg var ikke der for å hjelpe ham da han døde. Kan du forestille deg hvordan det føles?
Et godt ekteskap sleper en lang hale med gode minner etter seg. Et enkelt ord eller en gest, et tonefall kan fremkalle så mange erindringer. Laurie og jeg hadde flørtet på denne måten i over tretti år, helt siden den dagen vi traff på hverandre og begge ble litt stormforelsket. Det var selvsagt annerledes nå. Når man er femtien, er kjærlighet en langt mer lavmælt affære. Vi drev sammen gjennom dagene. Men vi husket begge hvordan det begynte, og selv nå, når jeg som middelaldrende tenker på den strålende, unge jenta, kjenner jeg fortsatt et stikk av forelskelse. Det er fortsatt der, det lyser opp som en signallampe.