Bokelskere.no

-Det er for seint å begynne å pynte på ting. Vi får ikke vært noe annerledes enn det vi er. Det er gjennom sine feil man viser sann styrke.

Kanskje det var det at vi ikke forsto hverandre så godt som gjorde at vi forsto hverandre bedre [...].

Akkurat som det er noe riktig i alt, er det også noe galt i alt, og livet kan aldri bestå av enten eller. Det er kanskje realistene som bygger veiene og bruene i verden, men det er ikke de som driver menneskene fram over dem.

-Timoteus Thorsen var litt av en figur. Eller er litt av en figur. Han har alltid vært en slik mann som bruker hele veien når han går.

Var hun blitt overveldet av forståelsen av at det er først når du våger å slippe taket du klarer å holde fast i det som er viktigst?

-Kanskje det var det at vi ikke forsto hverandre så godt som gjorde at vi forsto hverandre bedre, fortsatte hun, og da hun så at jeg måtte tenke over det hun hadde sagt, nikket hun for liksom å understeke at jeg hadde hørt riktig.

Jeg vet ikke om det var Jenga eller jeg som oppdaget det, men da bussjåføren stoppet for det første beinstrekket, kastet sola skygger av kroppene våre bortover asfalten, og gjennom å justere måten vi sto på så det ut som vi holdt hender.

-Skal jeg kjøre deg hjem?
Hun så på meg, og det var noe bunnløst over blikket.
-Bare hvis vi tar den lengste veien.
-Hvor går den?
-Til venstre der man vanligvis tar til høyre. Og motsatt.

Jeg snudde meg for å gå, og tenkte at dette var noe av det skjøreste jeg noen gang hadde sett. Ingenting er vakrere enn det som en gang var.

Den store kjærligheten trenger ikke ta mer plass enn to hender som ligger ved sida av hverandre i baksetet på en bil.