Bokelskere.no

Hvis tiden hadde vært en sil og fremtiden lakk inn i fortiden, hvis hukommelsen så fremover. Ville dette da ha gitt mer mening?

Jeg sluttet å prøve før jeg hadde begynt, for tenk om det ikke passet personligheten min, jeg følte meg mer som et gulvteppe enn en bauta, og gulvtepper kan man tross alt bruke til noe.

Halve livet er slettet, som om historien må komprimeres for å få plass mellom kvalmen og utmattelsen.