Bokelskere.no

".....Vi har internett på telefonen, og sender kjøretøy til Mars, men mentalt og emosjonelt sett lever vi fortsatt i middelalderen."

"Jeg vet jeg ikke er politi, men jeg kan faktisk se om en mann har kledd seg i dameklær."

Sivert Høyem? Best kledd? En nordlending uten hår?

Nei, jeg skjønner absolutt ikke hva du mener. Hva i helvete har noen langrennsløpere med dette å gjøre? Har du helt mistet gangsynet? Vi snakker om døden her, Mikkelson, ikke voksne menn i tights som prøver å komme først i mål på planker.

"Hva heter det, da, når du bor på hjem? Innsatt? Hjemmeværende?"

Vi har internett på telefonen og sender kjøretøy til Mars, men mentalt og emosjonelt sett lever vi fortsatt i middelalderen, men det der vet du jo alt om.

Hun hadde latt eiendomsmeglerne bestemme. Selg leiligheten min, og gi meg noe annet. Han hadde sett på henne med et skjevt blikk, som om hun var gal, eller idiot, men han ville jo tjene penger, så han ga vel faen, brydde seg egentlig ikke. Det hvite smilet som så vennlig sa at det skulle han nok ordne, ville hun selge med én gang? Var det noe spesielt hun kunne tenke seg? Liksomvennlighet, men hun hadde sett innsiden av øynene hans. Hun ble kvalm av tanken. Falske, ekle øyne. Hun hadde av en eller annen grunn alltid sett innsiden av menneskene hun var i nærheten av. Nå ham, dette glatte vesenet i dress og slips, og hun hadde ikke likt det hun så.

Charlie dro opp kjolen og viste frem et par hårete hvite bein over støvlettene.
- Det hjelper ikke så mye, Charlie. Husk at dette er gamle fine vestkantfruer vi snakker om.
- Å, de elsker homoer. De elsker oss. De vet det bare ikke selv.
- Har du ikke en vanlig genser, og en vanlig bukse?
- Herregud Mia, nå knuser du ytringsfriheten her. Jeg er kunstner, et vandrende åndsverk, vet du det?
- Jeg tror fruene kommer til å blande sammen åndsverk og åndssvak hvis du tropper opp i det der.