Bokelskere.no

I vår natur [...] finnes det tre årsaker til konflikt. Først konkurranse: Jeg vil ha det du har. Dernest mangel på tillit: Jeg er redd for at du vil ha det jeg har. Det tredje punktet kalles "ære" - man må slåss over et ord, et smil, ethvert tegn på manglende respekt. Akkurat så enfoldig er det.

Men var det virkelig mulig å velge sine egne følelser?
Krigel hadde lært ham at han skulle konsentrere seg om alt det gode han hadde fått [...]. Glem sviket, sa Krigel. Tenk heller på allerede gode minnene du har om dem. [...] Tenk heller på alle de gode stundene dere hadde sammen.
Det var en vanskelig øvelse. Tankene gjorde opprør hver gang.

Alle bærer maske, svarte Omar. Du bærer maske, du også. Det viktigste er bare at vi velger masken vår selv, og ikke bare tar den som andre vil gi oss.

Mennesket er et levende byggesett. Når det faller fra hverandre, kan det reises opp igjen ved hjelp av de minste klossene det er satt sammen av.

Hun nevner ham ikke ved navn. Slik skikken er når vi forsøker å glemme noen.

"Men hvem bestemmer her?" spurte jeg Run en dag.
"De eldste, ikke sant?"
Run bare viftet med ørene og klødde seg på nesen.
"Det må jo være noen som bestemmer," sa jeg.
"Alle bestemmer," sa Run.
"Hva med De eldste?"
"De eldste sørger for at det som vi bestemmer blir gjort virkelig," svarte Run.
Det var naturligvis løgn. Men jeg sa ingenting. Jeg lot som om jeg trodde henne. Men jeg vet jo at det ikke kan være slik. For det må alltid være noen som bestemmer.