Bokelskere.no

Jeg hadde få minutter tidligere avsluttet min kveldsvakt med et rutineoppdrag på et hotell ved Smestad. Direktøren der hadde vært noe overspent frem til den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968, og var definitivt blitt småparanoid senere. Han ringte om en ny potensiell terrortrussel på hotellet ca annenhver måned. Denne gangen gjaldt det en gjest som med et av direktørens favorittuttrykk hadde virket «hemmelighetsfull inntil det mistenkelige». Den aktuelle gjesten var en mann som trolig var under tretti år, men det var vanskelig å anslå sikkert på grunn av et stort skjegg og vissnok påfallende mørke solbriller.

Min stigende mistanke om at det dreide seg om en sinnsforvirret person økte fordi hun,tross farten,løp på en høyst original måte. To ganget hoppet hun i fart plutselig et steg til venstre, og en gang et steg til høyre.

Direktøren der hadde vært noe overspent frem til den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968, og var definitivt blitt småparanoid senere.