Bokelskere.no

Det virker så ufattelig meningsløst å måtte stå opp hele tiden, for ikke å snakke om hvor vondt det faktisk gjør.

I dag var jeg syk. Ikke syk iden forstand vanlige mennesker blir syke, jeg var bare lammet av tårer som jeg ikke visste hvor kom fra. Jeg gråt enda mer, og prøvde å finne ut hvorfor, selv om jeg visste at jeg ikke ville vite det. Jeg ga opp og fortsatte å gråte.

Hadde jeg virkelig sittet her i en måned og spist disse tørre brødskivene deres med tilhørende 25 gram pålegg - for å bli tvunget til å feire jul på en barneavdeling med en hjelpepleier og en fireåring med forstoppelse?

Jeg innser at man aldri blir tynn nok. Selv ikke når man får vondt i skjelettet av å sitte i en stol. Selv ikke når man ligger i sykesengen og kjenner sine egne ben gnage mot madrassen.

I morgen skal jeg fortelle Finn at jeg har lyst til å dø, og at jeg har brukt timevis på å gjøre Research til hvordan jeg kan gjennomføre et vellykket selvmord. Jeg skal fortelle ham at jeg ser på det som en belastning å leve, og at jeg ikke lenger har overskudd til å holde ut med meg selv.

Det er trist å si det, men man merker ikke at noen er borte fra Internett.

Jeg hater å sitte sammen med meg selv i sofaen og oppdatere de samme Internett-sidene døgnet rundt, og jeg hater alle menneskene jeg observerer der. Jeg hater å sove, og enda mer hater jeg å være våken. Jeg hater å støvsuge fuglefjærene til Twitter, og jeg hater å streife rundt og lete etter noe jeg kan rydde. --- Jeg observerer menneskene --- Jeg er ikke en del av noe av dette, og jeg kommer neppe til å bli det heller.

Det er få ting som er mer traumatisk enn å være sperret inne på en flyplass sammen med hundre andre moldensere etter en alt for lang juleferie.

Men som lyn fra klar himmel smilte han til meg. Han møtte det uttrykksløse blikket mitt og smilte til det - for så bare å gå videre. Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det. For hva var det han prøvde på? Gjøre dagen min bedre? Smile til en fremmed for å føle seg bedre? Leste han selvhjelpsbøker?

Eller blir de lykkelige av en kopp kaffe? Hvorfor blir ikke jeg lykkelig av en kopp kaffe?