Bokelskere.no

På nettet er det teksten som rendyrkes, for det er bare ordene på skjermen som er synlige. Kanskje de er skrevet av en som ingen ville snakket med på en fest, en som er direkte frastøtende, eller som i hvert fall er feil i alder i forhold til en selv. På nettet er de skjult bak forhenget. Budskapet klinger rent og klart, fordi det ikke blir forstyrret av fysisk nærvær.

Ordet neger, som har eksistert på norsk siden 1700-tallet, er blitt tabu i mange miljøer. Da Sylfest Lomheim var direktør i Språkrådet, erklærte han at ordet var nøytralt og ikkediskriminerende, men han møtte motbør. Det skal hete svart, eller «afrikansk utseende». Men nå tar svarte tenåringer neger-ordet tilbake, og attpåtil med humør.

Vi må slutte å være så redde for å si noe galt hele tiden. Det eneste vi oppnår med å forby såkalt diskriminerende ordbruk, er å skape berøringsangst. Jo reddere folk er for å si noe feil, jo mer unngår de å omgås folk som er annerledes.

Konklusjonen må bli at alt kan spøkes med. Unntatt det som sårer meg personlig, så klart!

Hvor ble det av helvete, egentlig? Helvete, som gjør ord som skyld, straff og soning meningsfylte? Det forsvant, det ble feiet ut av moderne prester, engasjerte humanetikere og radikale pedagoger. Slike som min venninne. Helvete er borte og kommer aldri tilbake. Det samme gjelder samvittigheten, skyldfølelsen og skammen. Man vet virkelig ikke hva man har før det er vekk.

I titusener av år har menneskene streifet rundt på slettene, i flokker på mellom 10 og 30 individer. Vi har jaktet, vi har samlet nøtter og bær, vi har båret ungene på ryggen og gått fra de gamle og syke når de ble til for mye bryderi. Beslutninger ble tatt, av noen, med konsekvenser for noen. Hvem er sjefen, og hvor lenge vil han være det? Hvem har stjålet nøtter fra vinterlageret, og hvem er best til å kaste med spyd? Hvem skal man hjelpe, og hvem skal man svikte? Hvor går grensen for hva man kan tillate seg?

Kvinner skal realisere seg selv når de starter egen bedrift. Menn er mer opptatt av penger og vekst.

Ingeborg skriver julekort. Lange julekort, med flere bilder på, bestilt hos FotoKnutsen, antakelig, en liten billedcollage. Det må koste en formue å få trykt på og distribuert denne lille pamfletten av familiær suksess.

Fem barn under skolealder og full jobb høres ut som å svømme over Atlanteren. Umulig, rett og slett.

Enhver diskusjon på foreldremøter er som en usynlig krig. En krig om hvem som er de beste foreldrene. Å bli mor er å delta i nabolagets kretsmesterskap i prektighet, der det kan få fatale følger å komme tapende ut.