Bokelskere.no

Hvorfor er det alltid sånn? Hvorfor går det ikke an å være ett sted, uten å måtte tenke på noe som er et annet sted?

Kristian Wold (41). Der var den igjen. Parantesen. Hekkesaksen. Jeg skal selv dø, tenkte jeg. Jeg skal selv forsvinne. Jeg er selv i en viss forstand allerede borte, allerede død.

Hvorfor syntes det ikke, hvorfor gikk det ikke an å se at i dette huset var en jente blitt borte? Hvorfor så dette huset, trappeoppgangen, navneskiltet på døren, hvorfor så alt sammen likedan ut, etter det forferdelige som hadde skjedd der?