Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Nå, som mor selv, kan jeg i blant bli overmannet av ansvaret. Jeg vil være robust, en klippe, men jeg er redd for at jeg ikke skal klare det. Å stå oppreist. Alltid.
Alt jeg kan håpe er å framstå som ærlig. Jeg tror det psykiske immunforsvaret mitt blir sterkere for hver gang jeg tør fortelle om mamma. Ikke forhaste meg. Men stå i det, stå for henne, overfor andre. For hver gang jeg klarer det, kjenner jeg meg ørlite grann mer robust.
Mamma hadde dessuten et ritual.
Hver kveld avsluttet hun med å spørre: "Hva har vi gjort i dag da, Trude?" Så snakket vi begge to, om alt vi husket, detaljert, vi liksom ryddet opp i dagen, alle inntrykkene og tankene, sånn at hodet kunne få ligge på puta og ha fred.
Før hun listet seg ut av rommet mitt, stappet hun hver minste lille flik av dyna innunder meg, så jeg lå innkapslet i en kokong.