Bokelskere.no

Så lenge folk ikke risikerer noe ved å hate sin neste, sørger dumheten alltid for å skaffe dem et påskudd.

Jeg for min del motsto trangen til å duppe av og henviste denslags lyster til nattens timer. Altfor ofte jager restene av dagens angst søvnen på flukt, og når man har sjansen til å legge seg opp et lite lager av salighet, må man være bra dum hvis man forspiller den ved å sove i utide.

Det er med krigens djevelskap som med kjønnets gleder - man er ren til man har opplevd dem. Hvordan kunne jeg ane noe om denne djevelskapen da jeg marsjerte av sted fra Place Clichy? Hvordan kunne noen på forhånd forestille seg hvor mye skitt som rommes i menneskets heroiske og giddaløse sjel?

Vårt liv, det er en reise i vinternattens mørke. Vi speider etter stjerner, men himmelen er sort (Schweizergardens vise)

Det ble stille i bygningen, og mørket trakk seg sammen rundt slummen. Det fikk ham til å dempe stemmen ytterligere for riktig å understreke at han snakket i aller dypeste fortrolighet. Men han kunne hviske så lavt han ville - det han sa var like overveldende og uutholdelig. Det kom kanskje av at stillheten rundt oss ga et slags ekko hele tiden. Eller var ekkoet bare noe som fantes inne i meg?

Hvis det var noe futt i oss, ville vi fly i luften med et smell. I stedet fjerter vi oss langsomt til døde.

Det du hører, der du sitter og er halvfull av tretthet, er ditt eget hjerte som dunker i tinningene. Bang! Bang! sier det i det myke skinnet som er spent rundt hodet og langs innerveggene i øret. En vakker dag kommer du til å gå i luften. Amen! En vakker dag kommer dunkingen innenfra til å møte dunkingen utenfra, og alle tankene dine kommer til å flagre ut gjennom tunnelen for å leke med stjernene.

Det beste man kan foreta seg her i verden er å komme seg vekk fra den, ikke sant? Enten man er gal eller ikke. Enten man er redd eller ikke.

Hjertet mitt var som en vettskremt liten kanin, der det dunket lengst inne i en krok av ribbensburet sitt. Kaniner er jo så dumme. Det må være noe slikt man føler når man har hoppet ut fra Eiffeltårnet. Man ser etter noe å ta tak i.

Når en ikke lenger har noen mulighet til å gjemme seg bort og ta seg en lur, da forsvinner livslysten av seg selv.