Bokelskere.no

I de fleste familier var det en selvfølge å miste ett eller flere barn, enten under selve fødselen eller i løpet av den tidlige barndommen. I snitt døde hvert tredje barn i løpet av det første leveåret. Av dem som overlevde tilværelsen som spedbarn, falt ytterligere en tredjedel bort før de nådde voksen alder. Det var ikke uvanlig å vokse opp uten begge foreldrene i live og bare noen få møtte besteforeldrene sine.

De aller fleste voksne mennesker i 1200-tallets Norge gikk med tildekkede hoder ute blant folk, og hodeplagget var framfor alle andre klesplagg hovedmarkøren for bærerens sosiale status.

• Tallmateriale fra Bergen på 1500-tallet viser en drapsstatistikk på 80 personer pr. 100 000. Det er fire ganger så høyt som i de farligste amerikanske storbyene i dag.

Den norske flåten var overlegen på sjøen, men på land var det kong Alexander som hadde kontroll. Skottene visste godt at den norske hæren hovedsaklig besto av bønder, og at de hadde jorder som måtte høstes når sommeren tok slutt. De unngikk direkte konfrontasjon og lot tiden arbeide for seg.

På samme måte som kongene giftet sine døtre inn i utenlandske kongehus, giftet de norske aristokratene seg inn i hverandres slekter. Strategiske ekteskap var den viktigste framgangsmåten for å bygge allianser med andre toneangivende familier, livsviktig for å holde seg innflytelsesrike i et urolig og stadig skiftende politisk landskap.

• Skikken med å holde overdådige bryllupsfester, med alt det innebar av sløsing av mat, grep etter hvert slik om seg at det den ble oppfattet som et problem av kongemakten. På 1320- og -30-tallet utstedte kong Magnus Eiriksson flere forordninger som skulle innskrenke festenes omfang. Det ble forbudt å holde festene over mer enn èn dag, og strenge begrensninger ble innført for hvor mye mat og drikke det var lov til å servere. Hensikten var å forhindre at det gikk så hardt ut over matforrådene at det ble matmangel i løpet av vinteren.

Lübecks strategi var like enkel som den var brutal - sult. Uten tilførsel av tysk korn skulle matmangel i den norske befolkningen tvinge kongsrådet til ettergivelse.

Det var denne virkeligheten, styrt av sine egne lover og sin egen logikk, Alv tok skrittet inn i da han stevnet ut i Oslofjorden. Glomma-munningen i Borgarsyssel utgjorde en ideell base for å avskjære tyske skip, enten de var på vei til kysten av Norge for å gjøre tilværelsen utrygg for norske skippere, eller på vei østfra for å handle i Engand, Danmark eller havnebyer langs Østersjøkysten. Den makten Alv var i besittelse av, var ikke erobrerens, men sjørøverens. Sjørøveri var en velkjent plage for handelsreisende i både Nordsjøen og Østersjøen, og i krig var det vanlig at partene ranet hverandres handelsskip. Det var det Alv nå satte ut for å gjøre. I stor skala.

Under kong Magnus ga det seg først og fremst uttrykk gjennom en sterk interesse for lov og rett - det som framfor noe annet skulle kjennetegne kong Magnus´ regjeringstid. Nesten umiddelbart etter maktovertagelsen satte den nye kongen i gang det prosjektet som ga ham tilnavnet "Lagabøte". Som det andre landet i Europa (det første var Kastilja), fikk Norge en felles lov for hele landet.

Makten som speiles i en tittel, er en illusjon. Makt kan ikke gis i gave, den kan ikke eies, bare utøves. For makten tilhører kun den som vet å bruke den. Det er maktens vesen.