Bokelskere.no

Det er naivt å tro at man har funnet en retning bare fordi ballen plutselig triller en litt annen vei enn man trodde den skulle gjøre.
Den har bare skifta retning.
Livsballer gjør det til stadighet.
Den gjør det nok igjen.

Ikke misforstå. Man må da gjerne snakke her i livet. Noe annet ville blitt ansett som merkelig. Så lenge man ikke sier ting man virkelig mener, pleier det å gå helt fint.

[...]Den eneste personen på denne nye arbeidsplassen er ikke det minste interessert i å chit-chatte (eller shit-chatte som man også kan kalle det, siden det tross alt er jævlig).

Mennesker er ålreite så lenge man har dem litt på avstand

"Så lenge man er redd for noe i framtida, er det jo fortsatt håp. Det hadde vært verre hvis det var noe i fortida. Da er det ikke så mye man får gjort." Brilla ser litt ettertenksom ut. Han nikker et par ganger. "Framtida er grei nok," sier han. "Den må man bare bli vant til."

"...for det finnes to typer folk, de som banker på lukka dører fordi de så gjerne vil inn og fordi de synes at de fortjener en plass der inne. Og så finnes det de som bare står der. Utenfor. Og ikke gjør noen ting. Og bare ser på den lukka døra, fordi den tross alt er lukka."

Vi lever jo tross alt i en verden der det foregår mye sosialt. Mennesker henger sammen i tykt og tynt, på godt og vondt. De går rundt i en verden full av mennesker. Mange synes det er hyggelig.