Bokelskere.no

det må være en grunn til at et øye ikke ser lenger enn det gjør, at det kan være en fordel for både øyet og det det ser på

Det har sine sider å ha fremmed på besøk. Når han reiser igjen, står de tilbake med bare seg selv og tenker at det kanskje ikke er nok.

Å rense og bøte garn i frosten er det verste arbeidet som finnes, der er det arbeidet som har ødelagt alle hendene her på kysten, for det er det eneste som ikke kan gjøres med votter,

En sjelden gang finner de også flaskepost, som inneholder en blanding av lengsler og betroelser og er myntet på noen andre enn dem som finner dem, men som, dersom de skulle treffe på rette vedkommende, ville ha fått dem til å gråte blod og sette himmel og jord i bevegelse.

Å ikke le når man må, er som å ikke få beholde det ene beinet.

Men en ettermiddag ble himmelen underlig, og når himmelen ikke bare blir mørk, men også underlig og lav og vanskelig å lese, er det et tegn i seg selv, et tegn på det verste.

De vinket, gikk hjem, og tok fatt på ensomheten.

For det er nettopp det som har skjedd, ingenting. Man snakker om stillheten før stormen, om at stillheten kan være et varsel, et ladegrep, eller om at den kan bety noe som man må bla lenge i en bibel for å forstå rekkevidden av. Men stillheten på en øy er ingenting. Ingen snakker om den, ingen husker den eller setter navn på den, hvor sterkt den enn går inn på dem. Den er det vesle gløttet de får inn i døden mens de ennå er i live.

Det var det første huset på Barrøy som fikk maling. Og det forvandlet ikke bare huset, men øya, det forvandlet steinene og sanda og graset og dyra og trærne. Da de var ferdig, kunne de ikke se på det, i hvert fall ikke tro det de så, den gamle, grå stua så ut som den var støpt av nysnø, den så ut som den sto på et annet sted, på fastlandet, i en by, den lignet ufattelig rikdom som kunne skinne bare her hvor den var uten rivaler, den var et sjokk, et fremmedlegeme, den var til å le seg i hjel av.

En merkelig lyd i skodda, en hvislen, som havet i konkylien og lyden av ei dau rotte som slepes gjennom tørr snø.