Bokelskere.no

Kontoret lå i annen etasje og hadde en ubestemmelig lukt av elde. Som om all forgangen aktivitet i bygningens hundre og femtiårige historie hadde avsatt sin særegne odør i den. Jeg åpnet vinduet og festet luftekroken og lot et friskt vindpust slippe inn. Så satte jeg meg ved skrivebordet og kikket på papirbunken som ventet. Jeg hatet stress. Det stresset som hjemsøkte meg som en ond ånd hver måned – på fagspråket het det deadline. Skulle KrimMagasinet komme ut første onsdag i neste måned, måtte trykkeriet ha stoffet tidlig neste uke, og i dag var det fredag, og jeg slet med å fylle de åtteogseksti sidene. Grensene kunne tøyes en dag eller to, men ikke lenger, og ikke for ofte, hvis jeg fortsatt ville stå på god fot med typografen.