Bokelskere.no

Den slitte bamsen som sønnen ennå måtte ha i sengen for å få sove, lå hjelpeløs på gulvet. Det ene øyet var for lengst blitt borte. Det andre stirret blindt i taket. Marcus listet seg over gulvet uten å tråkke på noen av de mange tingene som lå spredt utover, og plukket opp bamsen. Et øyeblikk holdt han den mot nesen. Pustet inn lukten av alt som hadde betydning.

Han trivdes så godt i livet at han ikke engang merket at han begynte å bli sliten. Han ble så godt likt at han ikke forsto at han brukte mye krefter på å håndtere sin annerledeshet. I det tvert igjennom heterofile livet han levde, med den lille tvist at han gikk til sengs med menn uten å lyve om det, krakelerte sjelen hans langsomt mot et tretthetsbrudd han ikke så komme.

Kjetil Berggren var så alvorlig. Synnøve tok et skritt bakover i gangen. Ytterdøren skled helt opp. Bak han sto en kvinne. Hun kunne være rundt femti år og hadde vinterkåpe på. I halsen, der alle andre ville brukt skjerf mot den bitende januarkulden, hadde hun i stedet en prestesnipp.
Sognepresten var like alvorlig som politimannen.
Synnøve tok enda et skritt bakover, før hun sank ned på kne og tok seg til ansiktet. Neglene skar seg inn i huden og tegnet blodrøde striper over begge kinn. Hun hylte; et jevnt og klagende ul som ikke lignet noe Kjetil Berggren noen gang hadde hørt. Først da Synnøve begynte å banke hodet mot flisene på ganggulvet, forsøkte han å ta tak under armene hennes for å reise henne opp. Hun slo etter han, hardt og voldsomt, og segnet sammen enda en gang.
Og hele tiden dette ulet.
Den intense lyden av smerte fikk bikkjene i bakgården til å svare. Seks polarhunder hylte som de ulvene de nesten var. Klagerkoret steg mot det lave skydekket og kunne høres helt til Framnes, på den andre siden av den grå og vinterøde fjorden.

Idet sprøyten ble tømt i en åre i knehasen, spredte den gode varmen seg så raskt at hun gispet. Langsomt falt hun tilbake i den grønne sofaen. De pinnetynne armene la seg rundt bildet av Runar. Det siste hun maktet å tenke før alt ble varme skyer av ingenting, var at storebroren hadde gitt henne de tre siste kyllingvingene, den dagen han ble konfirmert og fikk øl av mamma for aller første gang.
Politiet brydde seg ikke om sånne som Runar.
Sånne som henne og Runar.

Etter Silje Sørensens ansiktsuttrykk å dømme kunne hun like gjerne sagt at Jesus hadde kommet tilbake til jorden og slått seg ned i en seng på rommet til Kristiane.