Bokelskere.no

Leffi hadde Jarle kjent en stund, han bodde på Haugtussa og hadde kabeltv og rottehale og trommesett og skilte foreldre og hadde sett Maiden i Skedsmohallen

• ja, han kalte til og med konserten for en "gig", sånn at sjefsredaktøren, som var midt i femtiårene, skulle kjenne et sus av det unge -

Noen ganger er du bare for mye, Jarle. Forandring? Å, Helge, vi har trodd på det, har vi ikke? Vi har trodd på forandringen, vi har løpt etter menneskene og trodd vi kunne tvinge dem til forandring, jeg har løpt etter meg selv og trodd at Jarle kunne forandres, men hvor stor er ikke den løgnen? Ah: Jeg leste noen sider i min egen dagbok fra 1985 da jeg var hjemme hos mamma i sommer, det var den samme gutten. Jeg har aldri forandret meg. Jeg har erfart, men aldri fått erfaringer - er dette alt?

Han har ønsket store ting for meg, tenkte Jarle. Det er godt sagt. Det er hele Helge. Han ønsker store ting for folk. Og tenk, så sjenerøst det er, å ønske store ting for folk.

Det er Afrika, tenkte han. Afrika tar på mange måter lett på livet. Der er det omtrentligheten som sitter i førersetet. Skal vi møtes klokka to? sier de til hverandre, og når man så kommer dinglende med et rødt eple i hånden sånn borti halv fem-tiden, er det ingen som sier noe på det. Jeg er utrolig lite afrikansk, tenkte Jarle videre, idet han kippet skoen av hælen med tåspissen, slik mamma hadde sagt i over tredve år at han ikke skulle gjøre.

Jeg er 35 år! Endelig skal jeg bli født! Flytt dere! Morrissey! Marr! Vent på meg! Dere er grå i håret, dere også! Jeg kommer! Flytt dere! Jeg kommer nå! Kunst! Hevn! Kjærlighet! Vent på meg! Jeg kommer! JARLE KOMMER!

Katrine og du har blitt enige om å gå fra hverandre etter mange år. Slitasje, var det ikke det du sa. Okei. Det er ikke verdens undergang. Det er den verden vi lever i. Du kan godt si at det er en patetisk verden, og jeg skal glatt være enig med deg i det, jeg skal glatt være enig med deg i at dette ikke er den tidsalderen jeg helst vil leve i, men sånn er det. Vi er her. Alle er fanger i sin egen tid. Men dette kan da umulig være verdens undergang? Du blir mest sannsynlig skilt. Okei, det er hardt, men det bør gå bra. Halve befolkningen skiller seg. Det er et større problem, spør du meg, at så store deler av befolkningen fortsatt tror på Gud og stemmer Fremskrittspartiet, som om opplysningstiden aldri hadde inntruffet. Skilsmisse? Du klarer det! Hva er dette her? Du gråter jo hele tiden.

Jeg ser mine venner, og de blir større enn seg selv.

Og så var det øynene, denne kroppsdelen så mange kvinner er uendelig betatt av - noe Jarle for øvrig oppdaget ganske sent i livet; at mange jenter, og kvinner, er villige til å kle seg nakne for, gå til sengs med, ja, gifte seg med menn, bare for øynenes skyld. En mann kan være feit, han kan ha det ene ulekre trekket etter det andre, men har han et glimt i øyet, som en kvinne en gang sa til Jarle i fullt alvor, så står maten på bordet.

Herregud! Hva i villeste fittehelvete feiler cellisten?